Kontrasten mellom den kunstige ku-figuren og det ekte, naturlige miljøet rundt gjør bildet interessant – det gir en lekende og litt humoristisk stemning. De små vanndråpene på figuren gir en realistisk effekt og nesten en illusjon av at den kunne vært en ekte ku i miniatyrformat.
Bildet viser en person som trener med to baller festet i snorer eller kjeder – dette kalles poi.
Poi er en bevegelseskunst som stammer fra New Zealand, der maorikvinner opprinnelig brukte det for å trene koordinasjon og styrke. I dag er det en populær trenings- og oppvisningsform som kombinerer dans, koordinasjon, rytme og kroppsbevegelse. Det finnes både tradisjonell poi og moderne varianter (f.eks. LED- eller ildpoi).
Det er noe kontrastfylt og nesten symbolsk ved motivet – en gjenstand som vanligvis forbindes med bevegelse, lek og is, står stille og forlatt i et grått og grovt miljø. Den hvite skøyten mot den ru betongveggen skaper et sterkt visuelt uttrykk.
Man kan tolke bildet som et lite stilleben – et øyeblikk som fanger minner, forfall eller gjenglemte øyeblikk fra vinter og barndom. Det gir en følelse av nostalgi, kanskje til og med litt melankoli, men også en form for skjult skjønnhet i kontrasten mellom det elegante og det forlatte.
Bildet fremstår som en poetisk og nesten meditativ skildring av ensomhet, ro og retning i livet.
Midt i et hav av blågrått, som symboliserer uendelighet, stillhet og kanskje usikkerhet - seiler en liten båt med et enkelt, men sterkt, rødt seil. Den røde fargen bryter den monotone havoverflaten og kan tolkes som et symbol på livskraft, vilje eller håp, selv i en tilsynelatende uendelig og tom verden.
Tåken i bakgrunnen gir en følelse av at horisonten er skjult, som om fremtiden er uviss. Likevel fortsetter båten å bevege seg, drevet av vinden og styrt av den som er om bord. Dette kan tolkes som et bilde på menneskets reise gjennom livet - man vet ikke alltid hvor man er på vei, men man fortsetter, med sin egen indre kraft og retning.
Bildet viser et veiskilt med mange retningspekere og avstander til ulike steder - både på land og til havs. Bildet er i svart-hvitt og har en dramatisk og noe nostalgisk stemning. I bakgrunnen skimter man havet og noen små øyer under en delvis overskyet himmel.
Bildet peker på Norges sterke tilknytning til både natur og industri, særlig olje- og gassvirksomheten til havs. Det er både geografisk og historisk interessant, og peker på alt fra byliv (Bergen, Oslo), industri (Mongstad, oljeplattformer), og historiske forbindelser til utlandet (Shetland).
Dette bildet viser en klassisk karusell, også kalt en "svingkarusell" eller "kjedekarusell", i full bevegelse. Karusellen er rikt dekorert i blått, gull og hvitt med nostalgisk, europeisk-inspirert ornamentikk og illustrasjoner, som gir assosiasjoner til gamle tivoli og fornøyelsesparker
Dette kan tolkes som et bilde på barndommens uskyld, sommerens letthet og livets sykliske glede. Karusellen kan også symbolisere livets sirkel - vi svinges rundt, men vi holder fast og nyter reisen mens det varer.
Dette bildet viser en vakker og rolig marina på en klar og solrik dag. I forgrunnen ligger flere seilbåter og motorbåter fortøyd tett sammen ved bryggen. En båt med tydelig brun og hvit trestruktur og høyt masteskrog fanger blikket midt i bildet. Mastenes refleksjoner danser elegant i det speilblanke vannet, og gir et nesten malerisk uttrykk.
“I stillheten mellom mastene, der havet speiler himmelen, venter båtene på neste eventyr - uten hast, uten tid, bare muligheten for å dra.”
Dette bildet viser en kraftfull Harley-Davidson motorsykkel parkert ved kanten av en idyllisk innsjø, omgitt av majestetisk vestlandsnatur. Speilblankt vann reflekterer skyer og grønne fjellsider, mens mørke grantrær og dramatiske fjelltopper danner en mektig bakgrunn. Lyset er mykt og gyllent, noe som tyder på at bildet er tatt enten tidlig morgen eller sen ettermiddag - det skaper en rolig og nærmest filmatisk stemning.
Motorsykkelen står som et symbol på frihet og eventyr, perfekt kontrastert mot den stillestående naturen. Det hele utstråler en følelse av ro, lengsel og muligheter - som om veien og landskapet lokker til nye oppdagelser.
Dette er et svart-hvitt fotografi som viser et konvekst trafikk- eller overvåkingsspeil montert på en vegg. Bildet er interessant fordi det fanger både selve speilet og refleksjonen i det, noe som skaper en dobbel visuell virkelighet.
"Noen ganger ser vi lengst når vi ser i speil - ikke for å finne oss selv, men for å oppdage alt vi nesten gikk forbi."