Dette bildet viser et vidstrakt bylandskap badet i lav vintersol. En lett dis svever over hustakene og legger et mykt slør over Bergen, mens åsene og fjellene i bakgrunnen danner rolige, mørke silhuetter. Lyset er gyllent og lavt, som sen ettermiddag, og gir scenen en stille, nesten ettertenksom stemning. Det er kontrasten mellom kulden i bakken og varmen i lyset som gjør bildet særlig stemningsfullt, som om byen akkurat er i ferd med å våkne, eller trekke pusten før dagen går videre.
Dette bildet fanger et stille vinterøyeblikk midt i byen – lavmælt, nesten meditativt.
I forgrunnen sitter duer tett i tett på metallrekkverkene langs vannkanten, kroppene rundet mot kulden, hodene trukket ned i fjærdrakten. De danner et rytmisk mønster, som noter på et noteark, mens noen få beveger seg forsiktig på isen og snøkanten nedenfor. Det er en følelse av fellesskap og tålmodighet – et kollektivt pusterom i vinterkulden.